Lørdag 16.januar 2016 feiret Halden skiklubb sine 125år på Haldens klub. Foto av Håkon Borg, Magpie visuals. 

Hvis ikke, såanbefaler Skiklubben at De søndag morgen pakker litt niste i sekken sammen med skøitene og tar Sarpsborgruten til Rokkeradet. Herfra får De den herligste tur De kan tenke Dem opover i høiden.

Det er stille på åsen denne aftenenes aften. Hytta den ligger der ensom og mørk. Nattsvarte blinker smårutene mot en svinnende dag. Over gammelbadstua lyser en enslig stjerne, laget av 60 watt strøm fra en kneblet foss. Det ryker ikke fra den sotsvarte skorsteinen. Det høres ingen høye røster ut gjennom vegger av laftet furu. Røster som tilkjennegir sin mening om utstyr og trening. Men også om verdenssituasjoner, om atomer og om fred. 

Mel: Det hakke hendt før nedi Tvedestrand. 

Her oppå Åsen står ei solid hytte, 

med tømmervegger som er tjæra inn. 

Der har den trofast stått, til meget nytte, 

Toppidrett står sterkt i Halden Skiklubb, noe som spesielt har vært tydelig de siste 25 årene. Medaljer i VM, seire i stafetter og o-cup - skiklubben utmerker seg sportslig. Mellom blod, svette og tårer; finner man også ikke samhold og genuin idrettsglede i toppen? Én av klubbens (etter hvert mange) verdensmestere Petter Thoresen svarer. (ENGLISH version below, trans. Helen Palmer) 

Jeg satt og ryddet litt i en gammel skuff og kom over noe som jeg ble litt blank i øya av. Nemlig de gamle distansekortene som vi fikk på skolen. Med bilde av de store stjernene på forsiden. Og det som var påfallende når jeg kikket nærmere på kortene, var at vi gikk ofte og mye på ski i ung alder. Av kortet ser jeg at jeg gikk i 2. klasse og var 8 år. Vi gikk også mange barneskirenn, både på skolen, Høiås, Venås, Festningen m.m. Alle med tidtakning og graderte resultater. Etter hvert var vi på kretsrenn, og som helt yngst i klassen ble bruttern, en klassekamerat og jeg nesten sist

Effektiv generalprøve

Til arrangørens store tilfredsstillelse, var samtlige uttatte assistenter møtt frem til prøven av tidtagerapparatet for kommende N.M i budstikke. Selv om det ikke ble den store “fight” som forekommer blant de store gutta i selve Norgesmesterskapet, så ble det iallfall mulig for ledelsen å konstatere at med tillegg av ennå 2-3 funksjonærer, vil sikkert apparatet gå knirkefritt.

Å arbeide med historie, kan sammenlignes med å navigere ulendt terreng med dårlig kart og defekt kompass. Man vet nemlig aldri helt hva man har å forvente, hvor man ender opp til slutt, og veien dit er ofte full av villspor. Arkivet hvor bilder, brev og dokumenter aldri helt er organisert slik akkurat du kunne ønske deg og ikke nødvendigvis svarer på de spørsmål akkurat du har satt deg, setter dette tydelig i praksis.

Gubbefesten var store saker, årets høydepunkt.

Med 2 tonns last fram til Høiåshytta

Løytnant Bråthen fikk i går prøvet kreftene i sin nyanskaffede militærbil. Han var Skiklubbgutta behjelpelig med å frakte støpesand til Høiåshytta, og med snaue 2 tonn klarte Bråthen og bilen å forsere alle hindere fra Demma til Høiås.