Høiås. Halden skiklubbs arkiver, Høiås.

Hva tenker du på når du leser Halden skiklubb? Tenker du på Høiås? Marka? Lysløypa? Eller får du kanskje assosiasjoner til toppidrett, verdensmestere og stafettseire? Gode venner, sosialt fellesskap og dugnad? Har du selv vært aktiv i klubben? Eller kanskje vært på Høiås med skolen? Er du historieinteressert vet du kanskje at klubben ble stiftet i 1891 og derfor kan feire 125års jubileum i 2016? Til feiring av dette er vi ute etter dine minner, opplevelser og historier fra Halden skiklubb. 

Høiås, 1945. Young Andersen, Harald Lie, Einar Wøien, Edgar G. Andersen og Trygve Pettersen. Halden skiklubbs arkiv, Høiås.Høiås, 1945. Young Andersen, Harald Lie, Einar Wøien, Edgar G. Andersen og Trygve Pettersen. Halden skiklubbs arkiv, Høiås.

125år er lang tid og hadde man hatt mulighet til å spørre alle medlemmer, fra begynnelsen av til i dag, om hva deres minner og opplevelser av Halden skiklubb er og har vært, ville lista med svar blitt nokså lang. Regner man med alle haldensere eller andre tilreisende som har en eller annen tilknytning til klubben, enten ved turer i lysløypa, orienteringsløp eller besøk på hytta, blir denne lista enda lenger. Å samle alle opplevelser fra Høiås, skiklubben og sosialt samvær, er en umulig oppgave. Men å sette fokus på dette aspektet av en skiklubb, er både realistisk og spennende. For hva er vel en klubb uten folk og deres minner, samhold, tanker og anekdoter? Halden skiklubbs jubileumskalender vil gjennom hele 2015 presentere dere for et rikt materiale med slikt fokus. Hver onsdag kl 12:00 vil utklipp fra arkiver, bilder, film, intervjuer, innsendte bidrag, muntlige historier og anekdoter bli publisert her på nett, og kommenter gjerne på sakene i kommentarfeltet eller bidra til diskusjonen på vår facebook gruppe. 

Høiås 6. april 1989, Foto: Jens Christian Strandos, HAHøiås 6. april 1989, Foto: Jens Christian Strandos, HA

I denne aller første av nesten 60 artikler tar vi deg med på en reise i Halden skiklubbs historie. Ikke en metaforisk reise i tid (det vil det bli nok av i løpet av 2015), men en faktisk reise og rundtur i Halden og omegn. Fra arkiver og samlinger, til historielag og facebook: Halden er full av folk som liker historie og som liker og dele det de finner, derfor strekker prosjektet seg langt på utsiden av de fire veggene på Høiås. Men det er her reisen begynner. 

  Høiås, 2012. Tidligere publisert på skiklubbens hjemmesider.Høiås, 2012. Tidligere publisert på skiklubbens hjemmesider.

Høiås

Vi starter på hjemmebane, i de mange mørke kroker på Høiås. Veggene er prydet av fotografier, pokaler og premier. Hver og én forteller en historie. Hvem var fotografen som tok bilder under hopprennet? Hvem vant alle pokalene? Hvordan ble seieren feiret? Om veggene kunne tale, hva ville de fortalt? 

Halden skiklubbs arkiv, Høiås. Foto: Anna Ulrikke Andersen, 2014.Halden skiklubbs arkiv, Høiås. Foto: Anna Ulrikke Andersen, 2014.

På Høiås befinner også deler av skiklubbens arkiv seg. Organisert i kasser, esker og safe, hviler klubbens historie tungt over peisestua. Har du tenkt på det der du sitter med en vaffel på søndagen? At hele skiklubbens arkiv faktisk pleide å være her oppe på Høiås, før det ble flyttet til et tryggere sted? Einar Haugen, redaksjonsmedlem og historie-entusiast, vet mer om dette og forteller: 

På 1970-tallet begynte jeg å bli litt mer husvarm på Høiås, blant annet på “vertinnens rom” eller kartrommet som det også kalles. Blant likt og ulikt fant jeg tilfeldigvis klubbens styreprotokoller fra 1891 og fram til dags dato! Opplevelsen var tilnærmet sjokkartet. Blant likt og ulikt fantes en del utklippsbøker og Tidens Ekko. System på sakene fantes overhode ikke. Blant tillitsvalgte var det, meg bekjent, ingen som hadde ansvar for det som ble oppbevart på nevnte rom. Det er det heller ikke i dag.

Gjennom media var det kjent at arkivet på Rød kunne ta i mot arkivstoff fra foreninger og lag. Jeg tok kontakt med daværende formann Per Puck sen om lov til å plassere nevnte styreprotokoller m.v. på Rød som hadde et arkiv med rikrtig temperatur, fuktighet og brannsikkert. Jeg fikk et ubetinget ja og tok straks kontakt med Vidar Parmer som var konservator. Parmer var strålende fornøyd over kunne ta vare på det verdifulle materialet. Jeg tilkalte pressen uten Parmers viten, ikke for å få bilde av meg selv i avisen, men for at klubbens medlemmer skulle bli kjent med hvor styreprotokoller m.v. befant seg.

Vidar Parmer og Einar Haugen. Halden skiklubbs arkiv, Høiås.Vidar Parmer og Einar Haugen. Halden skiklubbs arkiv, Høiås.

Jeg tror ikke det er så mange som benytter seg av kildene på Rød, men Roger Prang bodde der mer eller mindre da han jobbet med 100-årsboka vår. Det ble forøvrig en vellykket bok. Da jeg ble engasjert i prosjektet “Hytta 100 år”, var det aktuelt å gå gjennom likt og ulikt på vertinnens rom. Jeg fant bl.a. en kasse med arkivstoff som Johan Krosby hadde jobbet med, men du verden så mye muselort det hadde blitt etter hvert.  Mye av det som fantes der oppe hadde liten eller ingen verdi etter min mening. Jeg kastet og kastet og kastet, men tok vare på det jeg syntes var av verdi. Laget på eget initiativ et arkiv som består av seks bokser. Det jeg samlet på ble jo svært subjektivt og ufullstendig som arkiv.

Slik ligger det an i dag uten noen er arkivansvarlig, men det har blitt rutine at utskrevene styreprotokoller og utklippsbøker blir levert på Rød. Det er jo noe og har etter min mening stor verdi. I styreprotokollene er referat fra samtlige årsmøter, men årsberetninger er det så som så med! Jeg synes jo det naturligste av alt måtte være at årsberetninger fantes!

 

Halden historiske Samlinger, Rød.

I dag er altså skiklubbens arkiv delt mellom Høiås og Rød. Vi tar kontakt med Haldens historiske Samlinger. James Roald Archer svarer hyggelig på vår henvendelse og vi avtaler en tid. Når vi ankommer, ligger styreprotokoller og utklipps bøker klart i de flotte lokalene på Rød. Besøk i arkiv er alltid spennende. Finner man det man leter etter? Blir det en bomtur? Eller tar reisen en helt ny vendig? Arkivet på Rød skuffer ikke! De gamle utklippsbøkene bugner av pussige værmeldinger, artikler, fotografier og annonser, limt inn og foreviget for ettertiden. Visste de som gjorde dette at vi kom til å kikke gjennom alt sammen nå i 2015?

Arbeid i Halden skiklubbs arkiv, Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger, Rød.Arbeid i Halden skiklubbs arkiv, Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger, Rød.

Halden bibliotek

Fra funnene på Rød, tar vi kontakt med Halden Bibliotek. Vi sender en epost og spør generelt om hva de har i sine arkiver. Bibliotekarene kaster seg over saken, gjør en rekke søk og kommer tilbake med en liste med forslag. Vi reiser ned. Her finnes noen postkort, utklipp og papirer, men mest spennende er samlingens gamle aviser. På microfilm i kjelleren tråler vi oss gjennom disse, skrevet med et gammeldags språk og ukjent skrifttype. (Det er rart hvor vant vi er blitt med Times New Roman!) Men det dukker snart opp mye morsomt. Mellom stillingsannonser til stuepiker, reklame for sykkelutstyr og internasjonele nyheter, kan Smaalenenes Amsttidene og Fredrikshalds Tilskuer by på rikelig med skiklubb-historie. Sannelig stemmer det at klubben ble stiftet i 1891, hytta åpnet i 1903. Mer om dette i januar!

Arbeid i Halden biblioteks arkiv.Arbeid i Halden biblioteks arkiv.

Halden Arbeiderblad 

På jakt etter flere bilder går vi videre til Halden Arbeiderblad, hvor journalist Thomas Lilleby gir oss tilgang i deres arkiver. - Her er det bare å kikke, sier han etter å ha ledes oss ned i kjelleren, fylt med gode gammeldagse arkivskap. - Nå blir jo alt lagret digitalt, men før den tid endte alle bilder opp her nede. Kanskje finner dere noe relevant? 

Vi tråler oss gjennom sportseksjonen, og skal si det er morsomt! Funn blir det absolutt. Til og med et fotografi av redaktøren selv, deltaker på skirenn på Høiås. (HA arkivet er i dag flyttet på festningen).

 

Redaktøren på ski, Høiås 1994. Foto: Halden Arbeiderblad.Redaktøren på ski, Høiås 1994. Foto: Halden Arbeiderblad.

Publikasjoner

Men den historieinteresserte må ikke alltid gå i arkivet for å få svar på sine spørsmål. Det finnes en rekke publikasjoner som gir gode innblikk i klubbens lange historie. Da skiklubben feiret 100 år i 1991, ønsket vi å makere dette med en bok og fikk med oss Roger Prang som forfatter.  Lokalhistorikeren hadde god erfaring i å skrive bøker, og resultatet 100år med idrett og friluftsliv ble en sikker vinner.  Her kan man lese om hytta, medlemmer, utvikling, idrett og friluftsliv, prydet med flotte bilder fra fjærn og nær fortid. 

Roger Prang, forfatter av 100år for idrett og friluftsliv, 1991. Foto: Stein Johnsen, HA.Roger Prang, forfatter av 100år for idrett og friluftsliv, 1991. Foto: Stein Johnsen, HA.

Boka bruker en spennende kilde, nemlig Øivind Torps særoppgave om skiklubben fra 1970. Han gikk svært seriøst til verks i arbeidet, for klubbens historie er godt oppsummert, med vedlagte kart som forklarer utviklingen på Høiås og avmerking av plasseringen av tidligere hytter, hoppbakker og tårn. 

 

I tillegg til dette ble jubileet i 1991 markert med en jubileums avis, det samme med hyttas 100års jubileum i 2003. 

 

Her må også nevnes skiklubbens to kubbaviser Tidens Ekko (1941 - 1952), som befinner seg i Halden historiske samlinger, og Gampe og Gå (ca 1973-1999), som i dag hovedsaklig befinner seg i skuffer og skap til skiklubbens medlemmer. Med sine mange årganger gir de unike innblikk i skiklubbens historie og folka som var med på å forme den. Det vil bli mer om disse avisene utover våren. 

To forsider: Tidens Ekko (1940tallet) og Gampe og Gå (1979). Halden skiklubbs arkiv.To forsider: Tidens Ekko (1940tallet) og Gampe og Gå (1979). Halden skiklubbs arkiv.

Lokalhistorie

Byens bokhandlere bugner av lokalhistorie, noe som spesielt er tydelig rundt juletider. De fleste haldensere har kanskje opplevd at Haldenbøker ligger under treet? Svein Syversens bok om Fjella (2014) strekker seg inn i et terreng som også vi interesserer oss for. Andre bøker som har vært til inspirasjon for oss, er  Bjørn Andersens Originaler og og per­son­lig­he­ter. Glimt fra Halden-dis­trik­tet på 1900-tal­let (2014) som har en tilnærming til lokalhistorien vi syntes er spennende og morsom. Ved å snakke med folk, finne bilder og skrive ned anekdoter og replikker, ser man her et portrett av byen som formes nettopp av personlighetene. Og disse er fantastisk livlige og originale!

Bjørn Andersen. Originaler og personligheter. Glimt fra Halden-distriktet på 1900-tallet. 2014 Bjørn Andersen. Originaler og personligheter. Glimt fra Halden-distriktet på 1900-tallet. 2014

En annen bok til inspirasjon er 800 Halden profiler: en samling biografier omfattende haldensere etter 1900 (født før 1886) (1950) av Edvin Haug. Mens Andersen trekker frem mannen i gata, setter Haug ett formelt fokus på herremenn med bart og slips (og en skjelden kvinne til avveksling). Ser man derimot boka i lys av sin tid, nemlig 1950, gir denne et morsomt portrett av folk som har bodd og levd i byen vår. 

Edvin Hauge. 800 Halden profiler: en samling biografier omfattende haldensere etter 1900 (født før 1886). 1950. Edvin Hauge. 800 Halden profiler: en samling biografier omfattende haldensere etter 1900 (født før 1886). 1950.

 

Folk og fe

Når byens arkiver og bøker er saumfart, går vi til det som kanskje er den beste kilden, nemlig folk flest. For hva husker folk fra tiden i Halden skiklubb, Høiås og marka? Hva er det man forteller videre? Intervjuer har vært en viktig kilde til informasjon og stoff, hvor mange gode historier har kommet frem. En skepsis må man riktignok ha som historiker. For hvor gyldig er intervju, samtaler og snakk som historisk kilde? Er det folk husker riktig og sant? Og er ikke slike muntlige historier, på samme måte som hviske-leken, alltid offer for fortellerens egen fantasi, og én fjær kan bli til fem høns? Men her er vi også inne på noe sentralt ved dette prosjektet. Vi er ikke ute etter en objektiv sannhet og korrekthet. Vi er interessert i opplevelser og minner, som i seg selv kan si mye om oss, vår by, vår klubb og våre liv. Disse opplevelsene kan derfor aldri være “feil”, selv om selvfølgelig detaljene kan variere fra gang til gang når historien fortelles. Men er det ikke nettopp derfor vi også forteller igjen og igjen?

Gubbegjengen - en unik kilde til skiklubbens historie! Foto: Svein Syversen.Gubbegjengen - en unik kilde til skiklubbens historie! Foto: Svein Syversen.

Idd og Enningdalen historielag

Men spesielt én historie fremsto som et "enten-eller" detektivarbeid, et mysterie vi ønsket å løse. Vi ble nemlig tipset om en dukkestue fra 1890 årene, som ryktes å være en modell av Høiåshytta, loddet ut til en tre år gammel gutt på Stumberg gård, Idd. Dukkestua var nå blitt gitt i gave til Idd og Enningdalen historielag, som også var interessert i historien til denne spesielle stua. Vi satt oss i bilen og tok turen til Prestebakke. Hva vi fant ut om dukkestua kommer først i desember 2015, så her må den ivrige leser smøre seg med tolmodighet, men kontakten med historielaget var både morsom og viktig. Det slo oss hvor levende og unikt lokalhistoriemiljøet i Halden og omegn er, hvor stor interessen er og hvor morsomt det er å dele informasjon og erfaringer på tvers av "lagene".  

 

Dukkestua fra Stumberg, Idd og Enningdalen historielag. Foto: Anna Ulrikke Andersen, 2013.Dukkestua fra Stumberg, Idd og Enningdalen historielag. Foto: Anna Ulrikke Andersen, 2013.

Den digitale tidsalder 

Og lokalt iver etter kunnskap om fortiden finnes ikke bare i arkiv, bøker og museum, men dette har i senere tid også spredt seg til nye medier som for eksempel facebook. Under arbeidet med prosjektet dukket gruppa “Gamle Haldenbilder” opp, en facebook-gruppe hvor folk kan dele bilder fra Halden og omegn. Haldenseren Leif Antonsen er en av de aktive i gruppa og som er svært intressert i byens historie. Han kan fortelle at et spesielt er bilder av byens bygninger som interesserer han på hobbybasis. Han låner de fleste bildene, scanner inn og deler. Og bildene får mange “likes” og kommentarer, spesielt av folk som husker noe fra stedene, bygningene, plassene og gatene. Gruppa blir på den måten en interessant plattform for deling av minner og opplevelser, og ikke minst livlig diskusjon. “Det er mange bygninger som aldri skulle vært rivd ned”, sier Leif, og mange deler hans syn og interesse for fortiden. 

Screen Shot 2014-12-23 at 12.56.59Halden skiklubb teller ned, facebook.

 

For med internet åpnes unike muligheter til å formidle, dele og generere historie. Selv ønsker vi at Halden skiklubbs sosiale historie, minner, opplevelser, bredde og dugnadsånd vil  nå flest mulig av klubbens medlemmer, byens befolkning og andre interesserte, som videre vil dele sine minner og assossiasjoner i kommentarfeltet på nettsiden eller i vår egen facebook gruppe “Halden skiklubb teller ned”. For gjennom sine besøk på Høiås, deltakelse i barnskirenn, turer i lysløype og marka, er alle en sentral del av Halden skiklubbs historie. I dette prosjektet er historien nettopp folka. Så lenge det er folk i klubben som utveksler historier, ler og trives, vil dette være et prosjekt som aldri vil ta slutt. Hver historie, hvert bilde og hvert utklipp vekker minner og assosiasjoner. Og disse kommentarene vil generere nye kommentarer, igjen og igjen. På den måten kan man virkelig se at: Tida går, mens Halden skiklubb består. 

Følg med hver onsdag kl 12:00 gjennom hele 2015!

Redaktør: Anna Ulrikke Andersen
Redaksjon: Jens Erik Mjølnerød, Einar Haugen og Arnt Edvin Andersen.
Korrektur: Martine Andersen, Bård Haugsrud og Anne-Louise Haugen.
Web: Marius Bjugan 

Takk til: Halden historiske samlinger, Halden Arbeiderblad, Halden bibliotek, Idd og Enningdalen historielag, rådgivere Roger Prang og Mons Hvattum, og alle andre bidragsytere.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.