Badstua

Badstuebad påHøiås

Før i tida måtte man ned i tjernet for å hente vann til badstua. Badingen var likevel svært populær, og det var ofte trangt om plassen i badstua. En gang var det så mye folk og så trangt om plassen at en som het Harald Lie, brant rumpa si på ovnen. Denne var av merket Brodahl, og fram til omkring 1940 sto det BRO på rumpa hans. 

Heldigvis har også nå damene kommet på banen. Damebadstua, bygget i 1980. Foto: Anna Ulrikke Andersen, 2014.

Herrebadstua, sto klar 1949. Foto: Anna Ulrikke Andersen, 2014.

Jente i badstua

Det var torsdag, og vi var på treningstur påHøiås. Det var sommer, og det sveitsiske juniorlandslaget benyttet hytta og marka til sommerens treningsleir. Etter treningsturen fristet badstue og dusj. 

Da jeg kom inn i badstua, var allerede mine to treningskamerater påplass. Innerst og på øverste benk satt en fremmed, en liten spinkel person med kort hår. Jeg satte meg på den ledige plassen ved siden av den fremmede. Tross det korte håret, tok det ikke lang tid før jeg merket at det var en som ikke helt hørte til. Jeg regnet med at vedkommende ikke snakket norsk og spurte om de to andre hadde merket at det var noe som ikke stemte. Og jo, de hadde vel også merket at det var noe rart, men begge to var for sjenerte til å si noe. Med nærmere ettersyn måtte jeg konkludere med at jo, det var ingen sveitsisk mann som befant seg på øverste benk i herrebadstua, men en sveitsisk jente. Det ble litt rar stemning der vi satt, og jeg tenkte det var best og si noe. –Ja, her er det vel noe som ikke stemmer, sa jeg på engelsk. –Men det er jo ganske ufarlig siden vi er så gamle. Jenta smilte og svarte tilbake at jo, det hadde hun registrert. 

Vi vil høre dine badstue historier! Del i kommentarfeltet under og på vår facebook side. 

Følg med neste uke: Dugnadsånd 

Redigert av Anna Ulrikke Andersen. Medvirkende: Martine Andersen