Skiturer i guttedagene

Jeg satt og ryddet litt i en gammel skuff og kom over noe som jeg ble litt blank i øya av. Nemlig de gamle distanskortene som vi fikk på skolen. Med bilde av de store stjernene på forsiden. Og det som var påfallende når jeg kikket nærmere på kortene, var at vi gikk ofte og mye på ski i ung alder. Vi var heldig og bodde rett ved siden av skisporet til Høiås, det vil si vi brøytet det ofte selv. Men løypenettet lå der og vi var ute hver dag. Av kortet ser jeg at jeg gikk i 2. klasse og var 8 år. Og bruttern som var 1 år yngre hang også med på turene. Vi gikk også mange barneskirenn, både på skolen, Høiås, Venås, Festningen m.fl. Alle med tidtakning og graderte resultater. Noe som i den alderen er helt uaktuelt i dag. Etter hvert var vi på kretsrenn og som helt yngst i klassen ble bruttern, en klassekamerat og jeg nesten sist blant ca. 60 deltagere. Med svært glatte ski husker jeg.

Husker at Martin Glomsrød var en av de verste  (beste) konkurrentene og vi fikk stryk av mange andre fra byen også. Men husker vi var en gjeng på kanskje 8-10 stk som kjempet ganske jevnt i min årsklasse på barneskirennene. Etter hvert begynte lillebruttern å henge med også selv om han var nesten 4 år yngre. Han gikk sitt første renn som 2 åring husker jeg, på skytterbanen i Rokke. Vi trente oss i form med å leke, det vil si kampen om å gå flest kilometer. Skolen fulgte opp og registrerte alle kilometer vi gikk. Og alle gikk litt eller mye. Ikke rart vi ble glade i å gå på ski og fortsatt er det.  Og som vi så opp til de store gutta, som virkelig var gode. Jens Arvid, Arnt Edvin og Torbjørn Eng. De klarte 3.plass på stafetten på hovedlandsrennet. Bare helt utrolig gode... Så det var litt gøy å stake i fra unge Andersen i Målia-bakken i fjor. Det tok lang tid å komme dit, men da våknet han også (hehe..)

Halden Skiklubb hadde på begynnelsen av 70-tallet 80 ungdommer på skitrening i løpet av vinteren. Langrenn var min start på idrettslivet og Gjermund Eggen var den store stjernen. Og når jeg går en tur på ski i dag, i Høiåsmarka, kjenner jeg en utrolig god følelse. Og er takknemlig for at Bodil og Steinar (mor og far) tok seg tid til å følge opp og lot oss få sjansen.  Hvorfor skriver jeg om dette? Jo, det er fordi det er du som forelder som har et ansvar med å motivere og støtte dine barn til egentrening og utfoldelse. Både fysisk gjennom idrett, mentalt med skolearbeid og ikke minst sosialt i grupper. Og vi som idrettsklubb må ta imot og behandle alle som likeverdige og selvstendige personer. Og la leken råde grunnen, men den kan godt være krevende og slitsom. Og jeg synes det jobbes meget godt i de yngre rekker i Halden SK. Og jeg har tro på fremtiden dersom ungdommen selv har tro på den. Men vi kan nødvendigvis ikke kopiere opplegget fra 70-tallet, men mye av det som ble gjort den gang gjelder den dag  i dag.

FosidenFosidenTureneTurene


  • Siste nytt

  • Mest sett