Som mange kjenner til, måtte de aktive forlate Høiåshytta i 1941. De fikk leid Blytjernhytta som fikk dekknavnet "Musehogget". Fra Musehogget drev de aktiv trening. De hadde også mye moro, noe som fremkommer i den håndskrevne klubbavisen "Tidens Ekko" ( 1941- 1952). Det alt vesentlige er skrevet av Edgar Andersen.

Denne historien er innsendt av Einar Haugen og fortsetter som følger:

Avisen var for de aktive i klubben.Etter hvert ble det illegalt motstandsarbeide med basis i Musehogget. De fikk våpen - en del norske, men også engelske eller amerikanske. De norske våpnene lagret de i den ene veggen i hytta. De utenlandske gjemte de et sted ute i terrenget. Motstandsgruppa sprakk i 1944. Det var også i dette året Arne Erlandsen falt på Hafsrød. Den fine tradisjonen Skiklubben har med å hedre Arne Erlandsens minne tidlig om morgenen hver 17.mai, er med på å gjøre dagen mer meningsfylt. Hver gang man passerer Musehogget, hvor det i dag er svært få rester igjen av hytta, gjør man uvilkårlig sine tanker om det som foregikk der. -men så til beskrivelsen av brannen i  "Tidens Ekko":

KJEMPEBRAND PÅ MUSEHOGGET

Lørdag den ellefte kom en tynn lyslugget fyr til Musehogget. Trøtt og sliten var'n, men likevel skråla'n i vilden sky, syng, syng, syng og vær glad ----. Vel kommen inn, tenner'n i ovnen, setter øksa slik at han har a for hånden, løser på kniven. Går og tenker på overfall av glupske ulver og andre stygge dyr. Har filmen "Bastard" i friskt minne. Hutrer og fryser. Legger mere ved på varmen, tar seg en dram og trekker på seg en genser til. Dette ser ut til å hjelpe, for øia lyser og kinna blusser. Han griper øksa og vannkjelen og iler med stormskritt ned i bekken efter vann. Alt mens han kaster djerve og utfordrende blikk omkring seg. Iler inn igjen. Setter over kjelen og varmer vann til en kopp buljong. Har to drammer op i, hvoretter den blir skylla ned så skollhet som mulig. Omsider begynner det å lunes i hytta, for fyr'n tar av seg de stivfrosne støvlene og kipper på seg et par ladder som står der. Begynner å sette fram maten, mens han alt i ett skråler og synger. Vel satt til livs et halvt brød, skyllet ned med et par drammer, begynner'n å komme  til seg selv. Rydder av bordet, slokker lampa over ovnen og kryper i loppeposen. Ligger og leser og koser seg veldig. Plutselig retter han seg op og kaster et par hvasse øine imot ovnen. Fært som det knittrer og spraker. Men i ovnen var det helt svart. Fa... å tenker'n. Nå skal du se at det har tatt fyr i taket. Hopper ut av køia. Jo så sannelig, der ser'n ildtungene begynner å slikke ned gjennem taket. Klærne kommer på i en fart, hvoretter han skynder seg ut. Himmel og hav, snakk om "Sankt Hans " bål. Flammene freser hissig i vinden. Fyr'n får visst varme i baken. Han farer rundt hytta. Trekker frem skikjelken. Retter den op mot veggen. Triver øksa og klatrer op på kjelken. Blir stående et øieblikk. Hvordan skal han komme videre op. Taket er jo helt glatt. Hogger plutselig øksa i taket. Men nei, det er for råttent. Øksa vil ikke sitte. Får en lys ide og hogger som rasende flere hull efter hverandre. Bruker hulla som feste for hender og knær og får på dette viset ålet seg opover. Setter seg skrevs over mønet og hogger som rasende, mens varmen slikker og gnistene fyker om'n. Kræsj, der dratta pipa ned. Fyren har et sammenbitt uttrykk i fjeset mens han arbeider som en gal. Måker sne på varmen og bruker øksa annen-hver gang. Men det monner lite. Aker som snarest ned. Er snart på farten op igjen. Med vannkjelen i kjeften og øksa i høire næve åler han seg på ny opover taket. Kommer godt og vel op, uten og ha spilt en dråpe. Heller innholdet av kjelen i varmen. Det hjelper endel så han får hogd vekk det det brenner i. Tar ned i ildmørja, og kaster vekk flere gamle sekkefiller som det brenner lystig i. - Endelig er han herre over ilden. Han retter seg op og ser med et trist blikk på ødeleggelsen. Karer over en del sne, for å være sikker, og begynner nedstigningen. Tasser inn i hytta og ser over ødeleggelsen, mens han smiler bittert. Er som snarest en tur på taket og dekker hullet med papp. Kler av seg og kryper til køis. En time går---. Da dunrer det på døra. "Er det deg Blakken", roper fyr'n. "Nei det er Malkom"kommer det med grov røst utenifra. "Her skal jeg si det har vært liv",  roper Bokken, for han var det. Omsider får da Malkom låst seg inn. "Men i jøsse navn har du rive ned hytta", utbryter han idet han nesten snubler over restene av pipa. "Ja det er ikke mye om å gjøre", sier Bokken lakonisk. "Hadde du kommet en time før, så hadde du fått vært med på moroa du også". Malkom tar ødeleggelsen nærmer i øiensyn. "Men åssen har du greid dette da"? Bokken kom med en temlig utbrodert skildring av episoden. Hvoretter Malkom hoderystende utbryter, "Ja du Bokken du Bokken, du kan greie det du. Og jeg som hadde glædet meg til å komme til en god og varm hytte og kose meg riktig. Ikke en kopp kaffe kan jeg få en gang. Malkom er utrøstelig. Det er ikke fritt for at han banner og sværter litt. "Du kan være glad det er noe å komme inn i idet heletatt", sier Bokken. Ta deg et par drammer så kanske du ser litt lysere på det. Malkom får drammene og rydder op. Står lenge og stirrer på den ødelagte pipa. "Det blir verst i mårra når gutta kommer", sier'n. Det blir kaldt å sitte ute også. Vi blir nødt til å få reparert, på sett og vis. Eller kanskje det går å fyre som det er. Som sagt så gjort. Joda, d et gikk på sett og vis. Men du slette tid som det røk. "Kong Kristian stod i røk og damp", deklamerte Malkom. Men kaffe fikk'n da tilslutt. Snart krøp han også i loppe-posen. Ikke lenge efter fortalte dype åndedrag at de bolde vikinger sov de rettferdiges søvn. Klokka 8.30 dagen derpå forkynner Malkom at nå var det ståoptid. "Det er like bra krype i det som å hoppe i det", sier Bokken og grøsser. For det var knakende kaldt. Malkom hadde visst ikke videre lyst til å stå op han heller. Men omsider skyter de hjertet op i livet og kaster sengeklærne av seg. "Det er ikke så kaldt som jeg hadde trodd", sider Bokken, men han skjelver slik av kulde at han nesten ikke kan få klærne på seg. Så til værket. Malkom stikker bort og henter en del av pipa på badstua, mens Bokken pusser litt på restene av pipa. Malkom kommer tilbake og så blir pipa ved hjelp av en del jerntråd og en fiskebolleboks gildra op så den ble god som ny. Vi koker havregrøt og lar oss maten smake. Imens begynner gutta å komme. Etter hvert som gutta får høre om gårsdagens meritter og sett på ødeleggelsen, får Bokken høre flere og flere gloser, og blir titulert både som pyroman og brannmester. Alle kikker på'n akkurat som han var et rart dyr på sologisk have. Men så ligner'n  jo også en viss mann. Han mangler bare horna, for svart det var'n som en neger. Leie var vi nok for å få ødelagt den flotte hytta vår, skjønt det ble tatt med godt humør. Gjort gjerning står ikke til å endre. Sitat slutt.

Dette ble en lang historie. Utrolig mye energi  ble lagt ned i det sosiale, må man si. Det var sikkert munter stemning da avisen ble lest opp. Historien er fra begynnelse av 1944 og ingen visste hva som kom til å skje videre før de igjen kunne innta hytta på Høiås.