En fin morgen stund på Hafsrød samlet nærmere 70 mennesker i dag morges. Guri-Anne Hauan holdt en flott minnetale og visualiserte hvordan det kanskje skjedde tilbake for 62 år siden da vårt medlem Arne Erlandsen falt. Talen i sin helhet her
Ewan og alle ungdommeneHafsrød minnestund er en viktig tradisjon i HSK og det er en flott måte å minnes vårt gamle medlem på. Og vi ser også at rekrutteringen er bra da ungdommen også stiller opp på denne tradisjonen. Her representert med vår ungdomstrener Ewan McCarthy og et knippe av våre ungdommer.
På bord med Torben og Varting familien var hyggeligOg etterpå er det frokost på eldresenteret på Busterud. Dette er også en fin anledning til å slappe av og få seg litt mat før barnetoget kommer forbi.
Talen til Guri-Anne:
HAFSRØD 17 MAI 2007
Bli med meg 62 år tilbake. Året er 1944.
Det er en av de siste dagene i september og sola har passert sitt høyeste på himmelen.
Her i skogen er det vanligvis øde. Men i dag er det elgjakt og det kryr av tyskere og Norske nazister.
Vi er okkupert på 4. året.
Der ser vi 3 unge menn komme gående.
De har gått fra Revmarka på andre siden av søndre Boksjø.
Knut, Erik og Arne har gått i flere timer.
Jeg har selv gått den veien.
De 3 er motstansmenn, Milorg-menn.
Arne Erlandsen er medlem i Halden Skiklubb og store kunnskaper om stier og veier i Haldenmarka kommer godt med i motstandsarbeidet.
I sommer følte Arne og kameraten Erik at det brant under føttene og de stakk over grensa.
De meldte seg ved det norske millitærkontoret i Stockholm.
Deres oppgave nå er å forberede opprettelse av en planet, en base for motstandmenn, her ute i ødemarka.
De er nå nesten fremme på Hafsrød gård, der skal de snakke med bestyrer Stangebråten som er en av Milorgs kontaktmenn.
Der ser vi Knut gå til Hafsrød gård mens Arne og Erik venter her i skogkanten.
Der kommer 3 norske nazister gående og brått står de ansikt til ansikt med Arne og Erik.
Nazisten som er nestleder i grensepolitiet beordrer ransakning.
Arne og Erik forstår at de er avslørt og trekker sine revolvere.
Men lederen i grensepolitiet og en offiser fra Ystehede står allerede med sine våpen skuddklare, og de åpner øyeblikkelig ild.
Erik Olsen blir drept momentant, han ble 26 år gammel.
Arne Erlandsen kryper dødelig såret vekk og dør raskt, han ble 25 år.
Knut Svendsen hører skuddene og leter fortvilet etter kameratene og er nær ved å bli tatt.
I mørket må han gå tilbake til basen i Revmarka.
September, 1 år etter, blir denne Minnesteinen avduket med 200 mennesker tilstede.
62 år har gått og her står vi, medlemmer i Halden skiklubb, og holder en tradisjon i hevd.
Tradisjoner er viktige.
Tradisjoner knytter oss sammen.
Det å ta del i de samme tradisjonene gir en følelse av identitet og tilhørighet.
Tradisjonene gir oss også en følelse av kontinuitet i tilværelsen.
Vi er her for å hedre et medlem og hans kamerat som døde i kampen for et fritt Norge.
Vi står her og feirer også 8. mai og 17. mai på en gang.
8 mai, knapt 8 mnd etter tragedien her, var det slutt på Hitlers okkupasjon.
Folk løp ut på gatene og viftet med det Norske flagget.
Vi fikk grunnloven 17. mai 1814 og 17 år etter ble det norske flagget laget.
Flagget som vi har kunnet bruke uten det svenske flagget i hjørnet i 102 år.
Flagget som skal behandles med ærbødighet.
Flagget som har egen lov, Flaggloven.
Flagget som skal henge fritt og ikke være bakgrunn for noe annet. Flagget som når det er slitt skal brennes eller så må fargene sprettes fra hverandre før det kastes.
Og flagget skal ikke bo ute om natta.
Det norske flagget har frihetens farger og er vårt symbol på et fritt Norge.
Vi vifter med flagget i glede over at ingen Hitler fikk holde oss nede og at ingen Mao kunne strekke sine fingre så langt.
Vi vifter i glede for at ingen Svensker eller Dansker kan bestemme over oss mer.
Vi vifter med flagget i glede over at vi har tanke og trosfrihet i landet og at ingen skal blir forfulgt for sine meninger eller sin legning eller sin rase.
Da vil jeg til avslutning bekranse Minnesteinen og gjenta Milorgsersjant Albert Johansens ord da han talte her for 62 år siden
?Guttene kjempet aldri for noen krigsære.
Det var dette med kjærligheten og troen på at Norge skulle bli fritt, som var understrømmen i deres innsats.?
Takk.
Siste nytt
Mest sett
